Band - Rick Lyrics
Den mannen kom fra en helt annet tidSom et gjenskinn fra en ild som brant en gangDen mannen ble en venn av mitt livSå blei han stille og så blei han en sangOg hvem skal dømme?Månen steig og sankOg glassene blei tømtVi er; vi drømmerSå blir det daggryOg drømmene er drømtDen dagen var som en helt vanlig dagDu veit; en sånn dag da ikke noe skjerSå ringer noen et sted langt borte fraOg sier at han som var her, han er ikke merOg hvem skal dømme?Månen steig og sankOg glassene blei tømtVi er; vi drømmerSå blir det daggryOg drømmene er drømtDen mannen var fra en helt annet tidDen tida som alle mine sanger kommer fraDet skreik en fugl, noen skyer drev forbiMen ellers var det en helt vanlig dagOg hvem skal dømme?Månen steig og sankOg glassene blei tømtVi er; vi drømmerSå blir det daggryOg drømmene er drømtSå blir det daggryOg drømmene er drømt----------------------------That man came from a whole other timeLike reflections of a fire that burned long agoThat man became my friend for lifeThen he was silenced, and so became a songAnd who should judge?The moon rose and fellAnd the glasses were emptiedWe are, we dreamThen the dawn comesAnd our dreams are dreamtThat day was just like any other dayYou know, a day when nothing much happensThen someone calls from a place far awayAnd says that he who was here, he isnt anymoreAnd who should judge?The moon rose and fellAnd the glasses were emptiedWe are, we dreamThen the dawn comesAnd our dreams are dreamtThe man was from a whole other timeThe time where all my songs come fromA bird cried, some clouds drifted byBut otherwise, it was a completely ordinary dayAnd who should judge?The moon rose and fellAnd the glasses were emptiedWe are, we dreamThen the dawn comesAnd our dreams are dreamtThen the dawn comesAnd our dreams are dreamt